Det er en årlig tradisjon at fylkesordføreren i årets siste møte i fylkestinget holder en årstale. I den gir han en utvalgt oppsummering av året som er i ferd med å gå mot slutten og om de muligheter og utfordringer som ligger fremover. Nedenfor kan talen leses i sin helhet.

Kjære fylkestingsrepresentanter, ansatte i Vest-Agder fylkeskommune og øvrige tilhørere,

Vi står på terskelen til år 2019 – og det aller siste året som Vest-Agder fylkeskommune. Etter dette samles landsdelen til én region med ett fylkesting som setter én felles retning for Agder. Når vi ser tilbake på året som har gått er det tydelig at vi allerede jobber for fullt i rollen som utviklingsaktør for hele regionen.

For det første er arbeidet med Regionplan Agder 2030 i full gang. Vi startet prosessen med et meget vellykket innspillseminar i april, med så stor interesse at det faktisk var venteliste for å delta. Regionplan Agder 2030 blir en ambisiøs og fremtidsrettet plan som setter konkrete mål for hvordan Agder skal være å bo og jobbe i om ett tiår.

I arbeidet tar vi selvsagt med oss erfaringene fra dagens regionplan. For de siste åtte årene har vi fått til mye sammen i regionen: store gjennomslag i NTP, en stor økning i andelen som fullfører og består videregående skole, og gjennomføring av piloten Likestilt Arbeidsliv er bare noen eksempler.

Vi samarbeider i helt nye former på tvers av fylkeskommuner, kommuner og andre virksomheter. For eksempel har den regionale koordineringsgruppen for e-helse og velferdsteknologi gjort at vi er fremst i landet på området.

I tillegg jobber vi allerede på helt nye strategiske måter med utfordringer og muligheter som er viktige i dagens regionplan – og som blir minst like sentrale i den nye.

En av disse – levekår – er i stor grad en regional utfordring som er særegen for Agder. En annen – klimaendringene – er en global utfordring som får konsekvenser for Agder og som vi må ta vårt ansvar for å løse.

I begge tilfellene har Aust-Agder og Vest-Agder gått sammen om å lage veikart som kommunene, og fylkeskommunene selv, kan ta i bruk for å løse utfordringene. Klimaveikart Agder ble lansert i september og inneholder konkrete tiltak som kan – og må - gjennomføres for å redusere utslippene. Agder er med det den første regionen som lager et veikart for hvordan vi skal oppfylle vår del av Parisavtalen.

Veikart for bedre levekår skal kombineres med en viljeserklæring der hver enkelt kommune forplikter seg til å ta levekårsutfordringene på alvor og gjennomføre relevante tiltak fra veikartet. Det er jobbet med å utarbeide disse i 2018 og både veikart og viljeserklæring vil presenteres for Sørlandsrådet i januar.

Disse tre temaene – den kommende Regionplan Agder 2030, Veikart for bedre levekår og Klimaveikart Agder – har vi fra mai til desember presentert for alle de 30 kommunestyrene i regionen. Gjennom disse dialogrundene har Tine Sundtoft, sammen med enten Gro Bråten eller undertegnede, besøkt hver kommune for dialog og innspill. Initiativet er godt tatt imot av kommunene som ønsker veikartene velkommen og ønsker et nært samarbeid om oppfølging av den nye regionplanen.

Selv om veikart for bedre levekår får mye oppmerksomhet, er det på ingen måte nytt at vi jobber med regionens levekårsutfordringer. Folkehelseprogrammet er i full gang, og fire prosjektsatsinger er satt i gang i 2018 for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet.

Ett av prosjektene i fylkeskommunal regi som vi kan være stoltest av er piloten Likestilt Arbeidsliv. Etter flere år med målrettet arbeid, kunne vi i mai invitere til fest i Kilden for de 15 første virksomhetene som er sertifisert likestilte.

Virksomhetene har lagt ned en stor innsats for å oppnå dette og skal ha mye skryt for jobben de har gjort. Samtidig har de gitt meget gode tilbakemeldinger på ordningen, og mange ønsker å fortsette arbeidet med mål om å bli resertifiserte.

Derfor var det ekstra stas da YS kåret Likestilt Arbeidsliv til vinneren av årets likestillingspris. Dermed gikk landets kanskje mest anerkjente pris av sitt slag til en aktør på Agder – for første gang i dens 30 år lange historie.

Vi skal alle være meget stolte av dette, og jeg vil igjen gratulere alle som har vært involvert i pilotsatsingen – ikke minst prosjektteamet - med denne velfortjente anerkjennelsen. Nå jobbes det med Innoventus Sør for å finne muligheter for forretningsmodell og videre markedsstrategi, slik at Likestilt Arbeidsliv kan fortsette.

Når vi først er i gang med områdene der vi virkelig markerer oss, er det på sin plass å nevne at Vest-Agder – for tredje år på rad – er Norges beste på bibliotek. Norsk Kulturindeks måler bibliotekene etter utlån, besøk og deltagere på arrangement, og vi er altså på topp i landet.

I år har vi mangedoblet antall tilgjengelige e-bøker som alle innbyggere i Agder har gratis tilgang til, og resultatet er en eventyrlig økning i utlån av disse – fra 24 000 utlån i fjor til 40 000 utlån i år.

Samtidig fortsetter utlånet av papirbøker å øke, også til barn og unge, i en tid der det digitale tar mer og mer oppmerksomhet. Og nettopp barn og unge er en viktig gruppe for bibliotekene, med hele 662 små og store arrangement som er holdt for skoleklasser, barnehager og barnefamilier.

Vest-Agder gjør det også meget godt på andre kulturområder. Blant annet har vi nest høyest besøk per elev til forestillinger i Den Kulturelle Skolesekken. Det mest profilerte av årets arrangementer var nok Rabalderfestivalen som ble arrangert i Mandal i mai sammen med Mandal kommune og Kulturtanken Oslo. Rabalderfestivalen ga alle elevene i Mandals grunnskoler en hel dag i Buen kulturhus, med forfatterutspørringer, utstillinger, sandskulpturverksted, forestillinger og konserter med musikere fra Kina og Danmark.

Og mens vi er inne på kulturfeltet vil jeg nevne feiringen av Agder folkemusikkarkivs første 20 år. Dette ble feiret på torget i Kristiansand med konsert for 2500 tilhørere, og senere for et fullsatt Arendal kulturhus. Hvis du ikke fikk det med deg i år, får du en ny sjanse i 2019 - arrangementet var nemlig så vellykket at det skal gjentas.

I august ble Electric Region Agder lansert for en fullsatt sal under årets Arendalsuke. Tilhørerne fikk presentert målbildet for hvor Agder bør være innen 2030 – på vei til å være verdens første helelektriske region, med infrastruktur som er klar for fremtiden og et næringsliv som utvikler og prøver ut morgendagens energiløsninger.

Interessen for Electric Region Agder er stor, og konseptet er helt i tråd med nasjonale og internasjonale trender. Å gjøre det vi kan for å oppnå dette vil være positivt for klimaarbeidet vårt – og ikke minst, gi store ringvirkninger for næringslivet.

For ved å presentere våre store fornybare kraftressurser, teknologikunnskapen som regionen besitter og de unike prosjektene som gjennomføres her, kan vi også bruke Electric Region Agder til å skape en merkevare for regionen. Nettopp det er Invest in Agder i gang med i sitt arbeid for å tiltrekke oss flere investeringer. Invest in Agder kom i full gang i april og har hatt et travelt år.

Nora Grobæk har representert Invest in Norway på statsbesøk til Kina og vært på USA-tur med Agder Energi for å treffe teknologibedrifter og se på samarbeid. Det er også innledet god kontakt med Eyde, Node, Bulk Infrastructures og andre datasenteraktører i Agder. Og gjennom det regionale og nasjonale kontaktnettverket jobber Invest in Agder nå med konkrete leads som kan gi ny verdiskaping i regionen. Det blir spennende å følge arbeidet videre.

Men vi skal ikke bare tiltrekke oss investeringer fra andre – vi skal også få frem egne bedrifter. Derfor arrangerte vi i oktober Gründeruka for fjerde gang. Det begynner dermed å bli en tradisjon at vi inviterer alle nåværende og potensielle gründere til en uke med arrangementer over hele Agder, hvor de kan få ny kunnskap og gode råd om hvordan starte egen virksomhet.

Med dette viser Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner at næringsliv er viktig for regionen. Vi bidrar til verdiskaping gjennom å legge til rette for nye bedrifter, videreutvikle regionen innen områder der vi allerede har et fortrinn, og jobber for å tiltrekke oss nye investeringer fra utlandet.

Det fylkeskommunale ansvarsområdet som har størst påvirkning på både næringsliv og levekår er videregående utdanning. I Vest-Agder er det jobbet systematisk og målrettet i en årrekke med å forbedre gjennomføringsgraden. Arbeidet har gitt resultater – også i 2018. Til sammen har Vest-Agder nå økt gjennomføringsgraden med syv prosentpoeng. Sammenlignet med 2010 tilsvarer det over 11 yrkesfagsklasser som består - eller 170 flere elever som hvert år kommer ut av videregående skole kvalifisert for arbeidslivet.

Arbeidet med Kompetansestrategi Agder, som ble vedtatt i juni, viser at den kompetansen næringslivet vårt etterspør i årene fremover er nettopp yrkesfaglig utdannelse og fagskoleutdannelse. Det gir oss i fylkeskommunene et helt sentral ansvar i oppgaven om å skaffe riktig kompetanse til Agder – og få til en god balanse mellom tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet. 

Da er det ekstra gledelig at 2018 – som faktisk er yrkesfagenes år - er et rekordår i inngåelse av lærekontrakter. Over 1020 lærekontrakter er inngått. Vi ser et stort engasjement og vilje til å ansette lærlinger i både privat og offentlig sektor. Faktisk er det flere bransjer der behovet for lærlinger er så stort at enda flere kunne vært formidlet.

Engasjementet til å ansette lærlinger er et resultat av at flere virksomheter jobber målrettet og våger å satse. Fylkeskommunen har jobbet med å øke antall læreplasser og lærefag i kommunene gjennom samarbeids- og utviklingsavtalene våre.

Og kommunene har levert: Lindesnes kommune har doblet antall lærlinger siden 2015. Farsund kommune var først ute med kjemiprosessfaget og har i år tatt inn en anleggsmaskinfører. Nye Lindesnes kommune setter seg ambisiøse mål og inkluderer også måltall for inntak av lærekandidater. I tillegg ser vi at yrkesfagsgarantien vår fungerer - samtlige kvalifiserte søkere fikk tilbud om læreplass eller fagopplæring i skole. Men hovedmålet er få læreplass til alle kvalifiserte, for det er det som virkelig får flere til å gjennomføre.

Derfor skal vi i 2019 ha enda flere ungdommer ut i lære. I august ble ordningen med fagbrev på jobb, som skal gi voksne med lang arbeidserfaring mulighet til å oppnå fagbrev, godkjent. Dette er en ordning det har vært stor interesse for og frisørfaget var først ute med å ta den i bruk. Til neste år innføres den i andre fag og det forventes en betydelig økning i antall lærekontrakter, som igjen vil øke kompetansen i regionen.

Når vi har så mange dyktige lærlinger og lærebedrifter i regionen, er det gøy å se at noen får sin fortjente anerkjennelse. Faktisk har flere av våre lærlinger levert resultater på toppnivå både nasjonalt og internasjonalt:

Tor Øyvind Venemyr Voreland og Jon Sindre Gabrielsen tok, i konkurranse med profesjonelle arbeidere fra hele Europa, hvert sitt bronse i henholdsvis tunge og lette kjøretøy under Yrkes-EM i Ungarn. Også i Yrkes-NM hevdet lokale deltakere seg godt. I alt 7 medaljer ble med hjem til Vest-Agder, fordelt på ulike bilfag, telekommunikasjonsmontør, betong og barne- og ungdomsarbeiderfag. 

Våre lærebedrifter utmerker seg også. Gumpengruppen ble tildelt NHOs fagopplæringspris for årets lærebedrift. Bedriften legger stor vekt på opplæring både av lærlinger og av ansatte. Samtidig har de en holdning om å også lære fra ungdom som kommer inn med nye ideer.

I Vest-Agder jobber vi også bevisst med kompetanse hos minoritetsspråklige. Nytt av året er at vi har realkompetansevurdering i integreringsmottak i Kristiansand. Realkompetansevurdering skal etter forskriften foregå på norsk, men vi er med i et prosjekt der vi har fått dispensasjon fra dette kravet. Realkompetansevurderingen gir oss en pekepinn på erfaring og nivå som det kan bygges videre på under karriereveiledningen.

Vi videreutvikler også skolene våre både på bygg og linjetilbud. Til skolestart kunne elevene ved Byremo videregående ta i bruk nybygget til 30 millioner kroner. Skolen er utvidet med 700 kvadratmeter, med fire klasserom, arbeidsrom og en helt ny kantine som binder nybygget sammen den eldre delen.

Elevene får bedre plass med nye, moderne fasiliteter som er tilrettelagt for en skolehverdag med vekt på læring og trivsel. Her er det også våget å tenke utenfor boksen: 260 solcellepaneler er installert på taket, og vil forsyne skolen med 60 000 kilowatt time ren, fornybar energi.

I Lister har blått naturbruk engasjert mange, og tilbudet gjenspeiler en stor satsing på oppdrett og havbruk i den regionen. Sammen med kommunene, næringen og UIA skal vi bygge opp et tilbud på Flekkefjord videregående som kan gi oss dyktige fagfolk og studenter som vil gå videre på universitet og fordype seg i marin biologi.

2018 har vært et begivenhetsrikt år på samferdselsfronten også. God fremkommelighet og sikker ferdsel i trafikken er viktige ansvarsområder for fylkeskommunen. Vi gjør mye riktig, og antall dødsulykker på Sørlandet er halvert de siste ti årene. Midtdelere og utbedring av farlige veistrekninger er hovedårsakene til dette. Rassikringen og tunnelbyggingen i Sirdal har vært et av våre store prosjekter de siste årene, og det er i fjor og i år utført omfattende reasfaltering på rundt 90 kilometer fylkesvei der.

I høst kunne vi åpne Nodelandsbakken på fylkesvei 303 som har fått en betydelig utbedring. Her har det tidligere vært en smal og bratt vei som er sterkt trafikkert på grunn av store boligområder på toppen av bakken. De siste årene har det vært åtte ulykker med personskade i denne bakken, og veistandarden kan ha vært en årsak i noen av disse. Nå er veien blitt to-felts hele veien med en jevnere og tryggere stigningsgrad – til glede for alle beboerne på Nodelandsheia.

Det er dessverre også noen samferdselsprosjekter vi ikke har kommet i gang med, fordi vi fremdeles er uenige med arbeidsfelleskapet NCC/Repstad Anlegg om oppgjøret på fylkesvei 456 til Vågsbygd. Det gjør at vi må holde av midler til utfallet i den saken er løst. Saken kommer opp for lagmannsretten i februar.

Så nevnte jeg viktigheten av god fremkommelighet. Kanskje det beste eksempelet på dette er den nye bybroen i Flekkefjord som ble åpnet i oktober. Broen er på en av fylkets mest trafikkerte veier og er eneste innfart til Flekkefjord sentrum. Uten denne broen ville man faktisk måtte kjøre 80 km for å komme til andre siden av byen! Til tross for dette var den forrige broen smal og lite fremkommelig, noe som gjorde det direkte ukomfortabelt for myke trafikanter å krysse.

Det er mye arbeid som ligger bak den nye bybroen, blant annet med oppkjøp av eiendommer for å få plass til en midlertidig bro. Heldigvis har det meste av arbeidet gått bra, selv om åpningen ble noe utsatt på grunn av konkurs hos en underleverandør.

Men i oktober kunne vi holde folkefest i forbindelse med åpningen, og det er mange som satt pris på å få den nye broen på plass, med bredere vei og fortau på begge sider.

Klimaendringene merkes i regionen gjennom økte nedbørsmengder. Også i 2018 er det satt rekorder, blant annet på nedbørsmengde per time rundt Kristiansand sentrum. Resultatet gjør at flom er et økende problem for veinettet vårt.

Vi jobber fremdeles med å etablere Fedåna bro i Kvinesdal og Klungeland bro i Flekkefjord som begge ble totalskadd i ekstremværet Synne i 2015. I vinter fikk vi reetablert fylkesvei 455 ved Laudal som ble tatt da Mandalselva gikk over sine bredder i fjor. Og i den nevnte ekstremnedbøren som kom i høst kom det igjen store vannmengder inn i Vågsbygdporten som gjorde at den måtte stenges.

Det jobbes nå med å øke kapasiteten for å få vann raskere ut herfra ved store nedbørsmengder. Den nye kapasiteten kommer i tillegg til pumpene fra 2013 som kan ta ut 450 000 liter i timen og bassenget under tunellen som rommer 7,7 millioner liter. Uansett må vi beregne at flom vil fortsette å gi store skader på veinettet i fremtiden, og Vest-Agder fylkeskommune må dekke alle disse utgiftene selv.

For å unngå at disse utgiftene øker fra år til år er vi avhengige av at verden klarer å begrense klimaendringene. Vi skal gjøre vår del, og den beste måten å gjøre det på er gjennom mer klimavennlig transport.

Derfor er det så bra at kollektivtransporten styrker seg fra år til år, og flere og flere velger buss som transportmiddel. Hovedårsaken er at tilbudet blir stadig mer attraktivt, og vi har tatt milepælssteg på denne fronten i år.

1. juli tok Boreal over som operatør på bussforbindelsene i Kristiansandområdet. Oppstarten gikk fint, og AKT melder om at de er fornøyd med Boreal som operatør så langt.

I forbindelse med at ny operatør overtok driften ble også det nye bussanlegget på Dalane åpnet. Anlegget er Norges flotteste og mest moderne i sitt slag, bygd som klimanøytralt bygg med miljøvennlige materialer, solceller på taket og med alle funksjoner for daglig drift inkludert.

Samtidig fikk vi på plass en helt ny bussflåte på 145 busser, der rundt halvparten er hybrider og halvparten går på biodiesel - i tillegg til fem helelektriske busser. Dermed er nesten hele bussflåten på fornybar energi, og kollektivtransport er blitt et enda bedre klimavennlig alternativ til bilen.

Vi vet at økt tilgjengelighet er en helt sentral årsak til økningen i busspassasjerer i regionen de siste årene. Flere avganger og et enklere pris- og billettsystem har bidratt til dette. I 2018 er rutetilbudet blitt forsterket ytterligere med flere avganger på en rekke av de viktigste rutene. I tillegg er periodebilletter – som månedskort – nå tilgjengelig på mobil, noe som gjør billettsystemet enda mer fleksibelt.

Men tilgjengelighet handler ikke bare om antall avganger – det handler også om å gjøre det enkelt å komme seg til bussene, og om å gjøre holdeplassene attraktive og komfortable. Det er åpnet flere innfartsparkeringer, blant annet på Grovane i Vennesla som nå gjør det mulig for Ivelands innbyggere å sette fra seg bilen og ta bussen videre til byen.

Og ikke minst, er det også åpnet et bussanlegg ved UiA – et av de virkelige kollektivknutepunktene i Agder. Her er holdeplassen utvidet med bedre kapasitet og er universelt utformet slik at kollektivtransporten er tilgjengelig for alle – uavhengig av funksjonsnedsettelser. Sjåførene har fått et bussanlegg som gir dem en enklere arbeidshverdag med venteplasser for busser som skal i ny rute, hvilebu for sjåførene og plass til beredskapsbusser.

Alle disse tiltakene fører til resultater. Undersøkelser viser at kundene som bruker kollektivtrafikktilbudet er fornøyd, og slik har det vært over flere år. Og veksten i antall kollektivreiser fortsetter – de endelige tallene får vi først på nyåret, men det er ingen tvil om at vi er på riktig vei.

I både et klimaperspektiv – og ikke minst - et folkehelseperspektiv er friluftsliv et sentralt tema som fylkeskommunen har ansvar for. Vita Velo er et pilotprosjekt hvor Farsund kommune, Statens vegvesen og Vest-Agder fylkeskommune samarbeider om etableringen av en tursykkelløype på Lista. Den skal gå fra Varnes i nord, via Lista fyr, til Loshavn i øst.

Her skal det etableres en skiltet, trafikksikker sykkelløype som går innom ulike besøksmål slik at syklistene får oppleve natur og kulturminner. I 2018 ble den første delen av løypen fra Varnes til Lista fyr ferdigstilt, og det kommer rasteplasser og el-sykkelladepunkt langs hele strekningen.

Og det er kanskje ikke tilfeldig at vår første Vita Velo-løype legges til Lista. Listalandskapet er unikt i Norge med sine landskap-, kultur- og naturverdier der flere områder er vernet for landskap, planter og fugler. Dette er grunnen til at Vest-Agder fylkeskommune nominerte Lista som norsk kandidat til Europarådets landskapspris 2018/2019. Kommunal- og moderniseringsdepartementet sa seg tydeligvis enige, for nå er Lista nominert til Europarådets pris.

Forvaltningen av Lista er et eksempel til etterfølgelse, der nevnte Vita Velo, kyststien og videreutviklingen av Lista fyr og Nordberg Fort viser hvordan bevaring og utvikling kan kombineres og gjøre områder tilgjengelig for allmennheten. Europarådets Landskapspris deles ut våren 2019, og vi krysser fingrene for at Lista går av med seieren. 

I april hadde vi gleden av å åpne en nyoppusset Mandal tannklinikk. Med utvidet areal, nytt brukerutstyr og flere nye behandlingsrom er klinikken kommet i topp moderne stand – og markerer den siste av en rekke tannklinikker som er pusset opp de siste årene. Det betyr at vi med sikkerhet kan si at uansett hvor i fylket du besøker en av fylkeskommunens tannklinikker, så vil du bli møtt av velkvalifisert personale med utstyr av ypperste klasse i hyggelige lokaler.

Med det vil jeg avslutte denne årstalen, og håper at denne gjennomgangen viser at dere er med å påvirke innbyggernes liv hver eneste dag gjennom vedtakene vi gjør. Vest-Agder fylkeskommune gjør en meget god jobb og vi er med på å utvikle fylket i riktig retning. Jeg vil derfor rette en stor takk til fylkesrådmannen og alle de ansatte i Vest-Agder fylkeskommune som sørger for at våre vedtak settes ut i praksis.

Jeg vil benytte anledningen til å takke for samarbeidet i 2018, og ønske alle en god jul og et riktig godt nytt år.

av Torkelsen, Jan H., publisert 11. desember 2018 | Skriv ut siden

Siste fra Politikk

  • KS Medaljører 2019
    av jto, 25.06.19

    Fire politikerveteraner hedret

    Les mer
  • Klubbe
    av jto, 18.06.19

    Alle fylkeskommuner skal ha råd for ungdom, eldre og personer med funksjonsnedsettelse

    Les mer
  • FT-web 0619
    av jto, 14.06.19

    Følg fylkestingets junimøte direkte på web-TV

    Les mer