I fylkestingets møte tidligere denne uken besvarte fylkesordfører Terje Damman en interpellasjon fra gruppeleder Steinar Bergstøl Andersen i Fremskrittspartiet. Andersen ba fylkesordføreren opplyse om han er enig i at det skal sendes en uttalelse til Næring og fiskeridepartementet knyttet til hvilebestemmelser for fiskere. - Mitt svar er at jeg absolutt vil følge opp interpellasjonen med en henvendelse til fiskeriministeren, men vil bruke litt tid på å finne den mest hensiktsmessige formuleringen og begrunnelsen for denne, sa fylkesordføreren blant annet i sitt svar.

Fylkesordførers svar på interpellasjon fra representanten Bergstøl Andersen vedrørende forskrift for om arbeids- og hviletid på fiskefartøy.

Interpellanten tar opp en problemstilling knyttet til regelverk for en yrkesgruppe som har hatt flere utfordringer i forhold til statlige myndighetsorganer de siste par årene. Jeg kommer mer tilbake til dette senere.
Men først gjelder det hviletidsbestemmelser.  Det er ikke nytt med hviletidsbestemmelser for fiskere, slike har eksistert helt siden 2003.  Men inntil i høst har disse bokstavelig talt vært sovende. Fiskernes organisasjoner var med å lage bestemmelsene i 2003, men det har vært lite fokus på praktiseringen av disse.  Det nye nå er en ILO-konvensjon som trådte i kraft i november 2017 etter da å ha vært arbeidet med i ca 10 år. Først i 2017 hadde nok land ratifisert konvensjonen slik at denne kunne tre i kraft.

Forskrift om arbeids- og hviletid på fiskefartøy av 10. november 2017 gjelder for dem som har sitt arbeid på norsk fiskefartøy, med unntak av de som

-bare arbeider om bord mens fartøyet ligger i havn
-bare foretar inspeksjoner om bord
-arbeider alene på eget fartøy

Om arbeids- og hviletid sier forskriften i §3 1. og 2. ledd: "Den alminnelige arbeidstiden skal ikke overstige 48 timer i uken, beregnet som et gjennomsnitt i en periode som ikke skal overstige 12 måneder."

"Hviletiden skal være minst 10 timer i løpet av en hvilken som helst periode på 24 timer, og minst 77 timer i løpet av en hvilken som helst periode på 168 timer. Hviletiden på 10 timer kan deles i to perioder, hvorav én skal være på minst 6 timer. Tidsrommet mellom to hvileperioder skal ikke overstige 14 timer."

Videre er det beskrevet unntak fra disse bestemmelsene:

"Unntak fra bestemmelsene i første og annet ledd kan fastsettes i bindende tariffavtale. Unntak kan fastsettes av objektive eller tekniske grunner, eller av hensyn til tilrettelegging av arbeidet. Slike unntak skal så langt det er mulig følge de fastsatte normene, men det kan tas hensyn til hyppigere eller lengre friperioder eller til innvilgelse av avspasering…"

Jeg oppfatter det slik at fiskerinæringen i vår landsdel er i positiv utvikling.  Flere har investert i meget kostbare fartøyer, fiskerihavner utvikles og gode mottaks- og landingsmuligheter for fangst er tilstede.

I Vest-Agder er det registrert om lag 240 personer som har fiske som hovedyrke pr. 2017/18. De fleste av disse er bosatt i kommunene Kristiansand og Søgne, men også fra Mandal/Lindesnes og vestover er det flere aktive i bransjen, men fartøystørrelsene varierer naturlig nok.

Den nye forskriften gir størst utfordringer for de mindre fartøyene, hviletidsbestemmelsen vil ramme båter med 2-4 mannskaper, en-personsbåter er som ovenfor nevnt unntatt fra bestemmelsen. 

Og kanskje er det rekefiskerne som vil få størst problemer med å etterleve bestemmelsen på grunn av den driftsformen disse båtene har. For disse fartøyene må det antagelig ansettes flere folk og driftsgrunnlaget for dette er svakt i mange tilfeller. Dette kan igjen medføre at flåtestrukturen endrer seg til større og større båter, noe som kan bli negativt for kystfiskeflåten vår.  Dette kan igjen ha negativ effekt for de ca 20 mottakene vi har langs Skagerakkysten og hvor cirka 70 prosent av den fangsten som landes er rekefangst.

Selv om bransjen har vært med å utarbeide reglene sammen med Sjøfartsdirektoratet er det en betydelig bekymring for hva som vil bli den praktiske effekten av bestemmelsen.  Fiskerne mener at tanken bak bestemmelsen er god, det er vanskelig å kritisere at det skal hviles, men det blir i praksis vanskelig å se hvordan dette skal etterleves og ikke minst dokumenteres på en tilfredsstillende måte.

Interpellanten fremmer forslag om en konkret ordlyd som kan brukes i en henvendelse til departementet og spør om fylkesordføreren er enig i at en slik uttalelse sendes.

Mitt svar er at jeg absolutt vil følge opp interpellasjonen med en henvendelse til fiskeriministeren, men vil bruke litt tid på å finne den mest hensiktsmessige formuleringen og begrunnelsen for denne.

Så rent avslutningsvis vil jeg bare kommentere det jeg sa i starten, dette med at næringen i de siste par årene har hatt betydelige utfordringer i forhold til statlige myndighetsorganer.  Det jeg tenker på da er spesielt forholdet til fiskeridirektoratet og håndheving av ulike bestemmelser rundt bruk av fangstredskaper. Uten å bli for teknisk og detaljert går dette på bruk av skillerist som en del av fangstredskapet og dimensjoner på slike.  Næringa har i etpar år nå hatt betydelige utfordringer i dialogen med fiskeridirektoratet og ikke minst å få forståelse for at de redskaper det teoretisk bestemmes skal brukes også må kunne fungere i praksis. Jeg er jevnlig blitt informert om de dialoger (eller kanskje heller mangel på dialog) som har skjedd på dette feltet.

Men som allerede nevnt, jeg følger opp interpellasjonen med en henvendelse fra Vest-Agder fylkeskommune til fiskeriministeren, selv om det også ser ut som det er en konstruktiv dialog mellom Sjøfartsdirektoratet og fiskernes organisasjoner.

av Torkelsen, Jan H., publisert 14. februar 2018 | Skriv ut siden