Vi er alle rollemodeller i trafikken. Hva gjør en person til en god rollemodell i forbindelse med trafikksikkerhetsarbeid? Hvem kan være gode rollemodeller for å skape en ønsket adferd i trafikken?

Dette er noen av spørsmålene som ble stilt under Trafikksikkerhetskonferansen 2019.

Du finner også linker til to av foredragene i teksten.

Fokusområder for konferansen

Et fokusområde denne dagen var: «Nudging» i arbeid med trafikksikkerhet

«Nudging» er et engelsk begrep som best kan oversettes til norsk som «små dytt i riktig retning» for å oppnå en ønsket atferdsendring og etter hvert en handling. Man kan også si at nudging er å endre menneskers individuelle valg gjennom små og godt gjennomtenkte virkemidler.

I trafikksikkerhetssammenheng har man brukt «nudging» ganske mye. Men har vi gjort det riktig? Har vi gjort nok?

Foredragsholdere med viktige budskap
En av foredragsholderne denne dagen var Aashild Bruun Gundersen, medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité. Hun fortalte om sin egen barndom på Hisøya i Arendal der hun en gang som liten jente ble påkjørt mens hun syklet, og bilturene på gamle og svingete E18 til Kristiansand i ungdomstiden. Alt dette førte til at hun ønsket lenge å jobbe med trafikksikkerhet og startet den karrieren i Statens vegvesen før hun gikk over Nye Veier AS.

- Jeg var definitivt en av de som jublet høyest da den nye firefelts E18 var ferdig i 2009, en veg som uten tvil har bidratt sterkt til at ulykkene har gått ned, sa hun i sitt foredrag.

Paal Ove Sodefjed, distriktsleder for Aust-Agder tok for seg den historiske utviklingen på trafikksikkerhet med skrekkeksempler som når bilprodusenten Ford på 70-tallet heller ville la folk brenne opp på grunn av feilmonterte bensintanker i sine Ford Pinto fordi det var kalkulert billigere med skaderstatning til de involverte enn å betale 11 dollar pr bilenhet for å flytte tanken et tryggere sted i bilen.

- Etter dette fikk Ford en kraftig bot og bilprodusentene begynte å sette mennesker foran økonomiske kalkyler, fortalte Sodefjed.

Fra negativ til positiv informasjon

Psykolog John Petter Fagerhaug fortalte mer om nudging, eller dulting i praksis som han kalte det.
- For det kan også brukes til feil formål, det er noen kunder som jeg ikke har lyst å holde foredrag for, for dette kan også være skummelt verktøy som kan påvirke folk også til å ta dårlige valg og det vil vi jo ikke.

Fagerhaug snakket blant annet om påvirkning, hvordan regler fungerer noen ganger, men andre ganger fører de ikke til ønsket påvirkning. Man kan ifølge han også bruke informasjon i påvirkningsarbeid. Det kan være positiv, negativ eller nøytral informasjon.

 - Veldig mange informasjonskampanjer og holdningskampanjer dreier seg om negativ informasjon. Vet dere hvorfor negativ informasjon ikke fungerer, spurte Fagerhaug.

– Det er fordi det gjør vondt! Og hva skjer når det gjør vondt? Du flykter! De røykekampanjene på røykpakker, det er en grunn til at de ikke fungerer, det står at du dør hvis røyker- jeg har ennå ikke sett en død man røyke- tenker noen da, menneskehjernen finner veier ut og vekk fra det som gjør vondt, det som er negativt, forklarte Fagerhaug og la til:

- Vi reagerer og handler, ofte før vi tenker; kommer det en isbjørn etter deg med balltre og ikledd rosa bikini, så løper du, du tenker ikke over hvordan den er kledd og hvorfor den har et balltre, 

For å påvirke må man appellere til reaksjonsmønsteret på en positiv måte, var et av poengene i foredraget til Fagerhaug. Her kan du se fordraget med John Petter Fagerhaug. 

Etikken i trafikken

Henrik Syse, seniorforsker på Prio, Institutt for fredsforskning i Oslo fortalte om ulike perspektiver innen etikk med tanke på trafikksikkerhet. Skal vi handle ut fra konsekvenser, plikter eller holdninger? Syse mener at disse perspektivene må både utfylle og korrigere hverandre.

Han mener også at ansvarliggjøring er viktig i trafikksikkerhetssammenheng, rolleansvar, kulturansvar og ikke minst menneskelig ansvar. Det sistnevnte illustrerte han med at Et barn ligger i en innsjø og holder på å drukne - vi redder selvsagt barnet selv om det ikke er ens eget, selv om fordeldrene ikke er der, selv om du har ny og dyr dress, kommer for sent, skulle ikke vært på stedet.. Men vi har et ansvar fordi vi faktisk er tilstede i situasjonen der noen trenger deg. Da oppstår ansvaret.

- Vi er alle trafikanter. Tar vi ansvar? Ser vi at det dukker opp? Løper vi på rødt for å rekke bussen selv om det er ved en skole og det står og venter mange barn sammen med deg som følger med på dine handlinger? Her kan du se utdrag fra foredraget med Henrik Syse. 

 

Denne artikkelen er utarbeidet med bidrag fra Statens vegvesen. 

Siste fra Samferdsel

  • Taxi Skilt
    av jto, 15.04.19

    Endringar i regelverket for drosjer

    Les mer
  • El -bil Lading Skilt
    av jto, 12.04.19

    Vil ha plan for flere ladestasjoner for elbusser i Kristiansandsområdet

    Les mer
  • Stortingsbygget - Utsnitt
    av jto, 09.04.19

    Forsinket saksbehandling i Stortinget medfører justering i bompengeinnkreving

    Les mer

Siste fra Trafikksikkerhet

  • Foto Sikkerhetshall Og Trafo
    av elma11, 07.03.19

    Åpning av ny sikkerhetshall ved Trafoen i Sørlandsparken 11. mars 2019

    Les mer
  • Nyttårsaksjonen 2019
    av elma11, 04.01.19

    Nyttårsaksjonen 2019

    Les mer
  • Trafikksikkerhetskonferanse 2019
    av elma11, 02.01.19

    Trafikksikkerhetskonferansen 2019

    Les mer