-Aldri tidligere har så mange hatt stemmerett som ved høstens kommunestyre- og fylkestingsvalg. I denne rapporten finner du blant annet tabeller over stemmeberettigede og valgdeltakelse tilbake til 1975. De helt nøyaktige oppgavene over antall stemmeberettigede etter bakgrunns kjennetegn som kjønn, alder, utdanning og innvandringskategori foreligger ikke før etter valget og vil bli publisert da. På bakgrunn av et manntall SSB har fått fra Valgdirektoratet per 7. august -2019 kan vi imidlertid fremstille antall stemmeberettigede etter en rekke kjennetegn. Erfaringsmessig er det små avvik mellom det endelige manntallet og manntall som er beregnet i august, skriver SSB i en nyhetssak.

Kommune- og regionreformen fører til de største endringene av kommune- og fylkesgrensene siden 1960-tallet. Det skal velges representanter til 356 kommune- og bystyrer. I 2015 var det 428 kommune- og bystyrer. Antall fylkesting blir redusert fra 18 til 10. De første direkte valgene til fylkestingene skjedde i 1975. Det har også vært endringer av kommunegrenser i perioden 1975 til 2015

Ved høstens kommunestyre- og fylkestingsvalg vil 4,2 millioner innbyggere ha stemmerett, aldri tidligere har så mange hatt stemmerett i et valg i Norge. 133 av kommunene har under 2 500 stemmeberettigede – ved forrige kommunevalg var det 168. Det er stor variasjon i folketallet i Norges kommuner, og følgelig blir det derfor også stor variasjon i antall velgere i de ulike kommunene. I 2015 var det 50 kommuner med under 1 000 stemmeberettigede, i 2019 er det 37. En større andel bor i folkerike kommuner ved valget i 2019 sammenliknet med 2015. Ved valget nå i høst er mennene i knapt flertall, 50,1 prosent av velgerne er menn. Tidligere var det et knapt flertall av kvinner. I 6 av 10 kommuner er det flest menn. Det er særlig økning blant dem mellom 67 og 79 år. Flere med innvandrerbakgrunn kan stemme.

Åpne og les publikasjonen i PDF (1.3 MB)

 

av Torkelsen, Jan H., publisert 9. september 2019 | Skriv ut siden