Onsdag var Ungdommens fylkesting samlet til møte i Kristiansand. Hovedtema for samlingen var FNs bærekraftmål. Ungdommene, som kommer fra alle de 15 kommunene i Vest-Agder, skulle via foredrag og gruppearbeid arbeide med utfordringen knyttet til hvordan kan og bør vi tenke globalt og handle lokalt. I løpet av dagen ble det tydeliggjort at fylkets ungdomsrepresentanter har både stort engasjement og et bevisst og målrettet fokus på klima og bærekraft.

Høsten 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for bærekraftig utvikling frem mot 2030. Bærekraftmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. De gjelder for alle land og er et veikart for den globale innsatsen for en bærekraftig utvikling.

Ungdommens fylkesting kunne ikke makte å gå i dybden på alle målene i løpet av en dag. Følgende bærekraftmål ble valgt ut fordi de har mest relevans i arbeidet med Regionplan Agder 2030.

FNs Bærekraftmål Åtte Utvalgte

Hver gruppe valgte et mål. De skulle så klargjøre hvorfor de prioriterte arbeid med det målet de hadde valgt. Hva som blir gjort knyttet til målet i dag, hva som bør gjøres på hvilke måter fremover.

Utrydde fattigdom

Det ble satt som mål å få bukt med ekstrem fattigdom innen 2030. Her ble det fremhevet at bistandsvolumet må øke. Det må arbeides gjennom seriøse hjelpeorganisasjoner. Flere må gis mulighet til å få kompetanse og derigjennom komme i arbeid. Lokalt ble det pekt på muligheten til gratis fritidstilbud til familier i lavinntektsgruppen. Samtidig anses det som viktig at barn og unge må bli inkludert i ulike miljøer på en mer positiv måte enn i dag.

God helse

Her ble nullvisjonsmålene om null drepte og skadde i trafikken trukket frem. Videre må forebyggingsinnsatsen knyttet til alkohol- og narkotikamisbruk styrkes. Helsesøstertjenesten i skolen må også videreutvikles. Holdningsarbeid mot helseskadelig adferd må gis økt oppmerksomhet.

God utdanning

Hovedmålet ble satt å være at en må sikre en god og inkluderende utdanning. Læreren må være mer tydelig i sitt forhold og sin kommunikasjon med den enkelte elev. Den gjensidige respekten mellom lærer og elev må bedres. De som sliter må få mer hjelp. Det må bli mindre lekser og mer praktisk opplæring. Innen yrkesfag må utstyrsstandarden på skolene moderniseres. Det ønskes høyere stipendsatser og bedre kjønnsbalanse innen de ulike programområdene.

Stoppe klimaendringene

Fokuset her ble særlig rettet på forbruksadferd og transportløsninger. Forbruket må begrenses ved å gjøre mer beviste innkjøp, ikke kjøpe unødvendige klær og utstyr, kjøpe brukt, benytte byttetilbud, gjenbruke og reparere. Emballasjebruk må reduseres. Ved å sykle, gå og benytte kollektivtransport som buss og tog minskes forurensningen. Kollektivtilbudet må styrkes. Det må bli bedre veier for sykling og gåing. Russen må slutte å ha knuteregler for ting som er lite fornuftige.

Ren energi

Målet må være at innen 2030 må alle ha tilgang til klimavennlig energi til en overkommelig pris. Energi skal være produsert utfra fornybarhensynet. Vi må bidra til å senke utslippene fra forurensende energikilder. Det må anlegges mange flere ladestasjoner. Flere transportmidler må utvikles til å drives av klimavennlig drivstoff.

Bærekraftige byer og samfunn

Her ble det tatt til orde for at alle må gis mulighet til å bo i byer. Samtidig må en unngå at det utvikles "klasseskilleområder". Byer må utvikles i god dialog mellom befolkning og offentlige myndigheter. I byområder må det være grøntområder, arealer og parker for frilufts/fritidsaktiviteter. Det må være gode tilbud for handel, kulturtilbud og tilfredsstillende kommunikasjonstilbud.

Ansvarlig forbruk og produksjon

Det ble fastslått at overforbruk er et stort problem i mange rike land. "Vi kaster mye som mange andre trenger" Dette er negativt både økonomisk og miljømessig. Vi kaster mye mat på grunn av holdbarhetsmerking selv om vi bør tenke mer i retning best før, god etter. Det er etablert mange gjenbruks- og byttebutikker, men enda mer bør kunne gjenbrukes. Vi må være mer bevisste på forbruk og begynne med oss selv. Det bør vurderes politiske løsninger for eksempel knyttet til skatteregler. Vi må handle nå for å unngå negative konsekvenser for de som kommer etter oss. 

 

av Torkelsen, Jan H., publisert 10. mai 2019 | Skriv ut siden