-Vi trenger et levende landbruk over hele landet. Vi trenger at det bor folk i husene. Vi trenger å holde Norge i hevd og ta vare på landskapet, kulturminnene og kvalitetene i tradisjoner og byggeskikk. Slik lød konklusjonen til fylkesordfører Thore Westermoen da han i dag åpnet en  dagskonferanse om fremtidsbygda 2020 på Evje. Konferansen fokuserer på utviklingstrekk, nærings- og stedsutvikling på Agder. Arrangementet er et ledd i Norge i 100-markeringen. 
 

-Utviklingen på bygda og i distriktsnorge har vel helt siden 1905 vært mer og mer problematisk: Strømmen av flyttelass fra nord til sør og fra bygda og inn til byene har økt sterkt, særlig de seneste tiårene, og pessimisme rår nå mange steder. På Agder går nedleggelsen av bruk særlig fort: Landbrukspolitikken har gjennom mange år vært ganske ugunstig for kombinasjonsbruk og små husdyrbruk, slik vi har aller mest av på våre kanter.
Framtidsbygda 2020 - løpeseddel kopi-Det er mange grunner til at distriktsnorge er i tilbakegang: Ikke minst skyldes det at norsk landbruk er under press både fra internasjonale organisasjoner som krever økt frihandel og fra forbrukere som forlanger billigere matvarer. Dagens produksjonsbaserte støtteordninger virker sentraliserende: 80 prosent av midlene går til 20 prosent av brukene, særlig på Østlandet og Jæren i følge forsker Dag Lønning som holdt innlegg for fylkestinget i Vest-Agder i vår, sa Westermoen
Fylkesordføreren mente at en slik politikk passer dårlig i forhold til det mange ønsker seg - både turister og nordmenn - et variert landbruk, trygg mat, forsvarlig dyrehold, velholdt og variert kulturlandskap og gode opplevelser på bygda. Isteden får vi, slik Westermoen ga uttrykk for, et mer industrielt landbruk i store enheter, fraflytting av bruk og tilgroing av landskapet.
Han pekte på at behovet for opplevelse i naturen, ren mat og ren luft og særegen kultur ikke blir mindre i fremtiden. I den sammenheng mente han at spørsmålet er om vi klarer å legge om politikken i tide, og hvordan virkemidlene kan innrettes for at bygdene skal bli attraktive for nyetableringer og fortsatt bosetting.
-Skal det lykkes, må det fokuseres på alternative muligheter for næringsutvikling og det å utvikle blant annet turisme, jakt, fiske, grønn omsorg og stedegne produkter mye mer målbevisst enn til nå. Dessuten er stedsutvikling og mangfold i kulturtilbudet svært viktig. I byene og bynære strøk er det lange tradisjoner for å tilrettelegge og støtte almene kultur- og fritidstilbud. På bygdene har man til nå ikke vært lite opptatt av dette fra offentlig side, men kanskje blir dette mer nødvendig etter hvert som også mange mer urbane mennesker velger å bosette seg på landet – og har mulighet til det ut fra blant annet nye konsesjonslover., sa Westermoen.
Fylkesordføreren understreket at fylkeskommunen er positiv til samarbeid om slike tiltak. Fylkeskommunen er dessuten opptatt av å bedre kommunikasjonene både på vei og bredbånd for å utvide områdene som er aktuelle for pendling mellom byene og indre Agder.
-Lokal identitet og kultur er en sterk drivkraft i de regionene som går godt i dag. Det gjelder å ha tro på egne krefter og muligheter. En må være bevisst på det en har, mer enn å være opptatt av alt en ikke har. For oss betyr det blant annet å motarbeide jantelov og negative myter og karakteristikker av oss selv. Vi må løfte frem de gode eksemplene og inspirere hverandre, sa fylkesordfører Thore Westermoen.

av Torkelsen, Jan, publisert 15. november 2005 | Skriv ut siden