Det melder folkehelseinstituttet på sine hjemmesider. Sommeren er sesong for flått og smitte med flåttbåren sykdom. I Norge kan flått hovedsakelig overføre to ulike sykdommer; Lyme borreliose og skogflåttencefalitt. Det er den siste sykdommen det er utviklet vaksine mot. Men fortsatt er forebygging -det å sjekke for flått og sørge for at de fjernes så raskt som mulig, det viktigste virkemiddel i kampen mot flått-sykdommer.

Folkehelseinstituttet skriver:

Unngå flåttbitt

Det viktigste forebyggende tiltaket mot begge disse sykdommene er å bruke lange bukser og være godt tildekket ved anklene når man ferdes på områder med mye flått. Gå på stier i stedet for på steder med høyt gress, lyng og kratt. Bruk av insektmidler med dietyltoluamid på hud og klær reduserer antall flått som fester seg. Det er som regel ikke mulig å foreta en bekjempelse av flått i naturen. For å redusere forekomsten av flått kan det hjelpe noe hvis man fjerner høyt gress, busker og kratt.

Fjern flått fra hud og klær

Etter ferdsel i områder med mye flått bør man inspisere huden, spesielt hos barn. Likeledes bør man lete etter flått på tøyet, også på vrangen. Det anbefales å dusje for å skylle bort flått som ikke har festet seg. Flått fjernes best ved å trekke den rett ut ved hjelp av pinsett eller fingre. Smøring med fett eller bruk av eter anbefales ikke. Om en ikke får symptomer på infeksjon, er det ikke nødvendig å søke lege for prøvetaking eller behandling etter flåttbitt.

Antibiotika - mot bakterieinfeksjonen Lyme borreliose

Den bakterielle infeksjonen Lyme borreliose kan behandles med antibiotika. Personer som innen en måned utvikler et ringformet utslett rundt stikkstedet bør søke lege for å få antibiotikabehandling. Prøvetaking og videre kontroll etter behandling er ikke nødvendig.

Lyme borreliose kan også gi mer alvorlige symptomer, som feber, influensaliknende plager, hodepine, leddsmerter og ansiktslammelse til dels lenge etter bittet. Personer med slike plager må også oppsøke lege for videre utredning.

Vaksine - mot virussykdommen skogflåttencefalitt (TBE)

Vaksinen mot skogflåttencefalitt (TBE-vaksinen) har en beskyttelseseffekt på om lag 95 % mot skogflåttencefalitt etter fullført grunnvaksinasjon (3 doser). På grunn av den lave forekomsten av sykdommen i Norge, har denne vaksinen hovedsaklig blitt gitt personer som skal reise til land med mer sykdom enn Norge. I Norge kan det vurderes å gi TBE-vaksine til personer som ferdes mye i skog og mark og som erfaringsmessig ofte blir bitt av flått i områdene der det er kjent forekomst av TBE-virus. De aktuelle kommunene er:

  • Aust-Agder: Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand
  • Vest-Agder: Kristiansand, Søgne, Mandal, Lindesnes, Lyngdal, Farsund og Flekkefjord

Vaksinen settes med sprøyte i overarmen (intramuskulært i deltoidområdet) og kan gis til personer over 1 år. Grunnvaksinasjon består av 2 doser med 1 - 3 måneders intervall. Intervallet mellom 1. og 2. dose kan reduseres til 14 dager hvis det er behov for rask beskyt­telse. Tredje dose gis etter 5 - 12 måneder (før neste sesong). Ved behov for fortsatt beskyttelse kan det gis en oppfriskningsdose med TBE-vaksine etter 3 år og deretter hvert 5. år.

Vaksinen har ingen virkning på den vanligste flått-sykdommen: bakteriesykdommen Lyme borreliose. Den skyldes en bakterie. Folkehelseinstituttet får hvert år meldt i overkant av 300 tilfeller av Lyme borreliose, der de smittede har utviklet sykdomstegn av ulik alvorlighetsgrad. Flest tilfeller forekommer i kystområder på begge sider av ytre Oslofjord, Telemark og Agderfylkene. Sykdommen skal behandles med antibiotika. Det finnes ingen vaksine mot borreliose.

Den andre sykdommen flåtten kan bære med seg er skogflåttencefalitt, som skyldes et virus (TBE-viruset). TBE-viruset kan gi alvorlig sykdom i form av hjernebetennelse. Denne sykdommen forekommer svært sjelden i Norge, men har i de senere år etablert seg i kystdistriktene i Sør-Norge. Likevel er forekomsten fortsatt lav i Norge.

av Macdonald, Cheryl, publisert 16. juli 2009 | Skriv ut siden