Takket være en stor bevilgning fra Augustinusfonden på 28 mio. danske kr. fokuserer Nationalmuseet nå sine krefter mot jordens nordområder med museets hittil største, tverrfaglige forskningssatsing: Nordlige Verdener. Initiativet skal produsere og formidle ny kunnskap og innsikt om forholdet mellem menneske og miljø i en tid da klimaendringene er merkbare.
Nordlige Verdeners faglige innhold består over en fireårsperiode (2009 – 2012) av 22 prosjekter som ledes av forskere fra samtlige avdelinger på Nationalmuseet. De enkelte forskningsprosjektene fokuserer på så forskjellige temaer, som hva kjøkkenmøddinger i Diskobukta kan fortelle om endrete bevaringsforhold for organisk materiale til hvordan istykkerbrutt kirkeinventar og omsmeltning av irske metallgjenstander kan bidra til å avsløre vikingenes vidstrakte kontakter langt uten for deres nordlige verden.
Nettverk i Nord: Kommunikasjon, handel og kulturmarkører
Det delprosjektet som Fylkeskonservatoren deltar i, ledes av seniorforsker Niels Bonde. Det er knyttet til hovedområdet Nettverk i Nord: Kommunikasjon, handel og kulturmarkører.
Her skal de nordlige samfunnene ses i en større sammenheng. De "marginale"  nordlige folk har til alle tider vært involvert i kulturelle og handelsbaserte nettverk som når ut i den globale verden. Eksotiske varer er sammen med en rekke andre elementer som klesdrakt og annen materiell kultur viktige markører i kulturell, etnisk og sosial henseende. Nettverkenes omfang og deres betydning som kanaler for kulturell utveksling, kommunikasjon og handel mellom Nord og Sør gjennom tidene skal belyses.
Delprosjektet har fått navnet Tømmerhus på de nordatlantiske øyer og på Grønland – diffusjon og innovasjon.

Formålet med prosjektet er å belyse kulturkontakten mellom områdene i Nordatlanteren.

Helge PaulsenPå 1700- og 1800-tallet er husbyggingen på Færøyene, Island og Grønland påvirket av norske tømmerbyggingstradisjoner. Norges rike tømmerressurser og sentrale beliggenhet i det nordatlantiske og vesteuropeiske område betyr at tømmereksport fra Norge til dette område har funnet sted ”til alle tider”. Og ”nykoloniseringen” i Nordatlanteren medførte et stort behov for byggematerialer, enten som halvfabrikata (tømmer) eller som ”ferdige løsninger”, dvs. prefabrikerte hus. Det eldste stående huset i Grønland fra 1734 hører til sistnevnte gruppe. Prosjektet er rettet mot bygninger som er oppført i denne perioden, og skal forsøke å belyse utviklingen innenfor husbygging i det nordatlantiske området.
I prosjektet skal man videreutvikle det norske nettet av dendrokronologiske grunnkurver for furu, slik at man både kan datere bygninger på Grønland og Færøyene og bestemme det eksporterte tømmerets opprinnelsessted i Norge. En skal dessuten undersøke og datere de tømmerbygningene som fremdeles står på Grønland og Færøyene. Uttaket av prøvemateriale i disse områdene skal gjøres av bygningsvernskonsulent Helge Paulsen (bildet) hos Fylkeskonservatoren.
Dendrokronologi har foreløpig ikke vært benyttet i bygningshistorisk forskning på Grønland og Færøyene.
Mer om prosjektet her.

av admin, publisert 15. oktober 2009 | Skriv ut siden

Siste fra Kultur

  • Mye Gøy I Høstferien
    av jto, 12.09.19

    Søndagsåpne museer og høstaktiviteter

    Les mer
  • Kulturbygg I Songdalen Fasade
    av jto, 19.06.19

    15 millioner kroner i fylkeskommunalt tilskudd til kulturbygg i Songdalen

    Les mer
  • Fra Fyr Til Fyr
    av jto, 12.06.19

    Mange opplevelsesmuligheter på Lista søndag 16. juni

    Les mer