Innvandring kan bidra til vekst og utvikling i norske lokalsamfunn. Hva må kommuner og regioner gjøre for å greie å utnytte det potensialet innvandringen gir? Dette var det mest sentrale spørsmålet på et seminar 3. og 4. juni, der kommuner og fylkeskommuner fra hele landet var samlet for å utveksle erfaringer og diskutere de mulighetene økt innvandring gir lokalsamfunn og lokalt næringsliv.

Seminaret ble arrangert av Kommunal- og regionaldepartementet, Distriktssenteret, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og IMDi.

– Den store økningen i folketall, som i all hovedsak skyldes innvandring, er en av de største endringene i vårt samfunn. Dette må håndteres på en god og gjennomtenkt måte. Mangfold er blitt hverdagen. Innvandrere utgjør en ressurs, men vi makter ikke å utnytte ressursene, påpekte statssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Ahmad Ghanizadeh.

Må kjenne sine innbyggere

De forskjellige distriktene har innbyggere fra forskjellige innvandrergrupper. Det varierer hvilke nasjoner som dominerer i innvandringsstatistikken lokalt.

– For å lykkes med integreringsarbeidet må man ha kunnskap om innvandrerne i egen kommune, vite mer om hvem de er, og hvem som kommer til å bli, mener SSB-forsker Lars Østby.

De seinere årene har det kommet flest innvandrere fra EU-land til Norge. Dette er arbeidsinnvandrere, og dersom disse bestemmer seg for å slå seg ned permanent, er potensialet for økt familieinnvandring stort.

– Kommunene bør pleie disse gruppene med tanke på et rekrutteringspotensiale, anbefalte Østby.

Distriktssenteret understreket at situasjonen med mange arbeidsinnvandrere og familiegjenforente utfordrer kommuner og fylkeskommuner både i planleggingen, utviklingsarbeidet og tjenesteproduksjon.

Innvandring og integrering inn i kommuneplanen

Fylkeskommunene har ikke hatt noe definert ansvar for integrering av innvandrere, men blir nå pekt på som en viktig ny aktør. Fylkeskommunene kan spille en viktig rolle som påvirker og samarbeidspartner for kommunene innenfor flere områder. Vest-Agder fylkeskommune er, sammen med Aust-Agder fylkeskommune, i gang med å utarbeide LIM-planen (Regional plan for likestilling inkludering og mangfold på Agder). Rådgiver Lisbeth Reed, som er prosjektleder for planarbeidet, deltok på Mangfold gir muligheter.

-Det er veldig bra at KRD løfter fram dette ansvarsområdet for fylkeskommunene, og at ulike sektormyndigheter nå samarbeider om integreringspolitikk på nasjonalt nivå, sier Lisbeth Reed, som har arbeidet med likestilling og mangfold i Vest-Agder fylkeskommune i en årrekke.

Plansjef i Møre og Romsdal Fylkeskommune Ole Helge Haugen mener kommunene ikke tar inn over seg omfanget av innvandringen og hvilken virkning den har på samfunnet.

– Kommuner i fylket opplever stor endring i demografi, og nesten alle har mål om befolkningsutvikling, men da først og fremst ved tilbakeflytting. Det er nesten ingen kommuner som har innvandringsbølgen med i sin kommuneplan, sa Haugen og understreket at fylkeskommunene har en sentral rolle når det gjelder planlegging.

Refleksjonsnotat

Det ble brukt mye tid på gruppearbeid, og på å hente ut deltakernes erfaringer.  Det vil bli skrevet et refleksjonsnotat som bygger på det som kom fram på seminaret. Dette vil bli publisert på nett og spredd til fylkeskommunene.

Bildet i toppen av artikkelen viser fra venstre:  Inga Lauvdal(VAF), Ljiljana Loncar(Lyngdal for alle), Toril Hogstad(Kristiansand kommune), Lisbeth Reed(VAF), Helle Mellingen(Likestilling som regional kraft), Astrid Espegren og Joseph Salomonsen(begge IMDi Sør). Denne gruppen sørlendinger deltok på KRD-seminaret om mangfold.

 

av Torkelsen, Jan H., publisert 19. juni 2013 | Skriv ut siden