Sjakter like ved Egsveien

I forbindelse med reguleringsarbeid for området omkring sykehuset på Eg har Fylkeskonservatoren utført arkeologisk registrering i området. Området har fra tidligere flere fredede kulturminner, blant annet et jernvinneanlegg fra eldre jernalder og en steinalderboplass. Det har nå dukket opp flere spennende funn.

Kulturmiljøet på Eg viser til en lang historie som starter allerede i eldre steinalder. På nedre elveslette kan det dateres en boplass til 2000-1500 f.Kr., mens det nærmere Egsveien er funnet et gårdsanlegg fra romertid. I tillegg gjenstår i dag en gravhaug av det som sannsynligvis var flere på toppen av Egshaugen. Like ved på det flate jordet er det avdekket minst 7 jernutvinningsovner fra jernalderen (ca. 300 e.Kr.). Dette er blant de eldste kjente funn av denne typen i lavlandet i Norge. Med andre ord har det foregått mye innenfor en liten omkrets.

Nye undersøkelser
Planområdet ble undersøkt ved hjelp av maskinell flateavdekking: i 3 meters brede sjakter fjerner en gravemaskin matjordlaget slik at man kommer til den uberørte undergrunnen. I tillegg brukes krafse/spade for å få bedre fram fortidig aktivitet som avtegner seg som undergrunnen. Mye av materialet som ble funnet var moderne, sannsynligvis både materiale fra sykehuset og generell byavfall, men også dette er viktig historie. Blant annet ble det funnet krittpipe i så å si hver eneste sjakt. Ut ifra dette kan man danne seg et bilde av popularitet/trender, kulturell interaksjon med kontinentet, folks vaner, og så videre.

I deler av planområdet på Eg ble det påvist automatisk fredede kulturminner. Det ble funnet flere stolpehull, sannsynligvis et langhus fra jernalderen, ikke langt unna det gamle parkanlegget til sykehuset. Det ble også funnet oldsaker slik som eldre keramikk og flintredskaper, noe som tyder på at aktiviteten på stedet spenner lengre tilbake enn jernalderen.

Fremtidig bruk av området
Det er stort potensiale for flere funn i området, spesielt ved utgravninger. Friluftsarealet rundt Eg er en viktig del av bymarka til Kristiansand sammen med Baneheia og Ravnedalen. Kvadraturen Frisbeegolf-klubb er veletablerte med en omfattende bane som tiltrekker mange spillere. Ved funn av automatisk fredede kulturminner kan det ikke bygges eller endres noe innenfor sikringssonen. Derimot vil marken fortsatt kunne nyttes til beite eller pløyes, så lenge dette ikke skjer dypere enn før. Inntrykket offentligheten ser ut til å gi er at grøntområdet bør bevares så langt det er mulig. Slik det er i dag, er det et kompromiss mellom bonden som driver jorda og frisbeegolf-utøverne som ser ut til å tilfredsstille begge parter. For framtiden håper man å kunne skape en god dialog slik at Eg blir bevart på best mulig måte. De nye arkeologiske funnene setter ikke automatisk en stopper for fremtidig utbygging, men de ulike interessene i området må sees i forhold til hverandre.

Artikkelen er skrevet av Linda Bjerketvedt som i forbindelse med arkeologistudier ved University of Edinburgh har hatt praksisplass hos Fylkeskonservatoren i sommer. Hun har deltatt i feltarbeidet og etterarbeidet på Eg. Linda synes det har vært svært lærerikt å kunne følge et prosjekt gjennom alle de forskjellige fasene. "Det har vært veldig spennende og morsomt å få være med ute i felt. I løpet av ukene hos Fylkeskonservatoren i Vest-Agder har jeg fått en bred innføring i både arkeologi, saksbehandling og forvaltning." 

 

 

av Willumsen, Yvonne Fernmar, publisert 5. august 2014 | Skriv ut siden